World Series of Poker 2013 er som kjent nettopp avsluttet. Vinneren ble den unge stjernen Ryan «the beast» Riess, som kom på andre plass i fjor. Han kjempet seg vei gjennom mer enn 6000 deltakere og endte til slutt head to head med amatør og Vegas VIP-vert Jay Farber.
Store pengesummer
Æren ved å vinne en WSOP-ring er selvfølgelig det største av alt. Men hva med pengene? Alle de som kom seg til finalebordet reiste hjem med fetere bankkontoer enn de hadde da de kom. Selv spilleren som kom på 9. plass fikk med seg $ 733 224 hjem for bryet, og denne summen blekner mot andreplass Farbers $ 5 174 357 og Riess vinnersum på $ 8 361 570. Og ikke bare det, alle de 648 beste spillerne (altså omtrent ti prosent av alle deltakerne) vant premier i titusen-dollarsklassen, fra Riess’ svimlende sum og helt ned til 648. plassens $ 19 106. Selv det er jo en betydelig sum.
Det er ingen overraskelse at poker er en heltidsjobb for mange, og en ganske betydelig ekstra inntektskilde for mange flere. Men er det virkelig så bra som man skal ha det til?
Med tanke på statistikken over, blir man minnet på Pareto-prinsippet (der 20 % av befolkningen tar 80 % av rikdommen). Her er forholdet enda større. Men hva med vinnerne? Forteller de enorme premiesummene, som deles ut, når alt kommer til stykket, for å snu noen kort og ha masse flaks, virkelig hele historien?
Hils på skattefuten
Elefanten i rommet her er en kjent, om enn ikke kjær en, som vi alle kjenner. Skatt. De fleste av oss betaler skatt på inntekten, enten det bare er noen få prosent eller mye, mye mer. Og pokerstjerner er ikke fritatt fra dette de heller. Et kikk på finalebordet viser at det var spillere der fra 5 forskjellige land, hver av dem med forskjellige skattesystemer på nasjonalt, og i noen tilfeller kommunalt, nivå. Hvor stor forskjell utgjør dette?
Ganske mye, faktisk. Til å begynne med har man det at skattestatusen til inntekt fra pengespill behandles forskjellig fra område til område. Ta som eksempel mannen på 6. plass i WSOP-finalen, Marc-Etienne McLaughlin. Han fikk med seg $ 1 601 724 hjem til Canada, så det var ingen bortkastet tur, men kanskje likevel ikke så lukrativt som man skulle tro ved første øyekast. Som du kanskje kan gjette fra navnet hans er McLaughlin fra Quebec, og Quebec har den høyeste marginalskatten på inntekt (50 %) i et land som allerede har høyere skatter enn enn sin nabo i sør.
Selv om McLaughlin slipper å betale skatt i USA (siden pengene ble vunnet i USA) kan det fremdeles ende opp med at han sitter igjen med bare halvparten av det han vant. Var det noen som klarte seg bedre enn det?
Det kan virke som 7. plassen, Michael Brummelhuis fra Nederland, faktisk gjorde det. Landet hans har nemlig en skatteavtale med USA som gjør at han slipper å betale skatt to ganger (både i USA og Nederland), og den hollandske skattesatsen for inntekt fra pengespill er visst nok 29 %. Men hva med vinneren?
Hva måtte vinneren gi fra seg?
Du tar neppe feil hvis du tenker at som de fleste 23-åringer er ikke Riess brennende interessert i å betale skatt. Men på den annen side vil nok de færreste av hans jevnaldrende motta heftige $ 8 millioner med det første! Riess har tidligere uttalt at økonomi ikke her hans sterkeste side, men nå bør han kanskje jobbe med det. Staten Nevada har riktig nok ikke noen egen inntektsskatt, men Riess bor i Michigan, der skatten er på 4,35 % pluss eventuelle byskatter som påløper. Men det virker jo ikke så ille?
Dessverre må han nok også belage seg på å betale føderal skatt på inntekten sin. Og det betyr at han kan forvente at omtrent 40 % av gevinsten hans ender opp i statens lommer (andreplassen Farber er i omtrent samme situasjon, men han slipper skatt for selvstendig næringsdrivende da han er amatør). Men selv hvis det som beskrives her er riktig, får jo Riess likevel beholde hele $ 4 millioner.
Et område i utvikling
Informasjonen over er selvsagt bare kvalifiserte gjetninger, og det finnes en rekke variabler for hva spillerne faktisk må betale i skatt. For eksempel hvorvidt der er amatører eller proffer, hvor de bor eller i det minste hvor de er registrert som bosatt, skattesamarbeidet mellom landet deres og USA hvis de er fra utenfor USA, hva de gjør hvis de ikke er heltids-spillere, og ikke minst om de har en god skatterådgiver! Statusen for inntekter fra pengespill er mer etablert i noen områder enn i andre. Og akkurat som gamblingbransjen i seg selv, både med nettspill og store TV-turneringer som WSOP, er det et område i sterk vekst.
Så for å oppsummere: Lønner det seg å være pokerstjerne, selv etter at skattefuten har tatt sin andel? Det kan se ut som det gjør det. Selv etter skatt blir det nok til mat på bordet. Men det blir interessant å se hvilken utvikling som vil skje på området skatt for pengespill, og hvilke effekter det vil ha i det lange løp.
