Det har vært mye snakk om norske idrettsutøvere kan signere private sponsoravtaler med utenlandske spillselskaper det siste året. De største sakene har omhandlet Mads Zuccarello Aasen, John Arne Riise og Cathrine Larsåsen og hvordan de blir satt på sidelinjen av Norsk idrett.
I John Arne Riises sak hadde han takket nei til videre landslagspill før han signerte sin avtale med et bettingselskap, men det har ikke stoppet Norges fotballforbund fra å uttale seg kritisk om avgjørelsen til Riise. Fotballpresident Yngve Hallén har uttalt at Riise har satt seg selv på sidelinjen angående et eventuelt landslags comeback og andre engasjement innen norsk fotball som trenerkurs.
Norsk tippings kommentar til saken var heller ikke full av begeistring.
«Jeg går ut fra at han, i likhet med alle andre, har gått sine barnsben på anlegg finansiert med spillemidler. Men det er ikke primært Norsk Tipping som blir skadelidende når idrettsfolk profilerer andre, men idretten som i fjor fikk to milliarder kroner i spillemidler», sier kommunikasjonsdirektør i Norsk Tipping, Einar Busterud.
For ishockeyspiller Mads Zuccarello Aasen var problemstillingen en litt annen. Etter å ha signert en privat avtale med et utenlandsk bettingselskap fikk han beskjed av landslagssjef Roy Johansen at landslagsspill for Norge i VM var uaktuelt så lenge han har en slik avtale. Grunnen var at Norges Ishockeyforbund har en samarbeidsavtale med den statlig eide konkurrenten Norsk Tipping, som i oktober lanserer sitt eget casino InstaSpill.
Lojaliteten til Norsk Tipping og det at mye av norsk idrett finansieres gjennom tippemidlene betyr at private sponsoravtaler med utenlandske spillselskaper er uhørt, i hvert fall hvis du vil representere Norge på landslagsnivå.
Kort tid etter at nyheten var et faktum kom generalsekretæren i Norges Ishockeyforbund Jon Haukland på banen og erklærte at spill på landslaget i ishockey var utelukket så lenge han har en privat sponsoravtale med en direkte konkurrent til Norsk Tipping.
Mads Zuccarello Aasen tente på alle plugger over behandlingen han fikk fra forbundet og sa følgene til NRK: «De har ikke ringt meg eller sagt noen ting. De har bare gått ut i media. Det er ganske feigt. Det er piss at de har informert meg. De har et styre fullt av amatører. Det er gutteklubben Grei.»
I tillegg presiserte han at han ved hjelp av sin avtale ønsker å gi tilbake til breddehockeyen gjennom sitt eget fond «Zuccafondet» og at han derfor trenger sterke og langsiktige partnere.
Det tok ikke lang tid før Norsk Tipping kom med en krass uttalelse i denne saken. Kommunikasjonsdirektør Einar Busterud sa følgende: Zuccarello har skapt seg en karriere som i stor grad er finansiert av Norsk Tipping. Han hadde ikke blitt hockeyspiller uten Norsk Tipping, for uten våre tippemidler til idretten hadde han spilt rulleskøytehockey på en asfaltert parkeringsplass.
Norsk Tipping gikk senere tilbake på denne uttalelsen og forklarte at det de egentlig mente var at det handlet om spillemidlene og støtten til Norsk idrett.
Zuccarello Aasen føler på sin side at Norsk tipping og forbundet ikke har noen rett til å blande seg inn i hvilke private avtaler han gjør.
På grunn av denne saken har Zuccarello Aasen sett seg nødt til å si opp sin private avtale for å kunne være med å representere Norge igjen.
Stavhopperen Cathrine Larsåsen inngikk også en avtale med et utenlandsk spillselskap ettersom hun hadde mistet landslagsstøtten for å kunne drive videre. Hun fikk et brev fra forbundet om at det ikke var tilstrekkelig med midler til å støtte henne og at hun måtte finne seg en privat sponser hvis hun ville satse videre.
Valget falt da på et utenlandsk bettingselskap som skal sikre henne en inntekt på rundt 500.000 kroner. Hun bærer ikke selskapets logo, men har deltatt i en reklame film for selskapet.
Friidrettsforbundet reagert på samme måte som Ishockeyforbundet gjorde mot Zuccarello Aasen og fratok Larsåsen muligheten til å representere Norge.
«Det er absurd om jeg ikke får delta i VM på grunn av dette. Dersom dette er tilfelle, er det helt forferdelig at de skal ha denne holdningen.» var Larsåsens reaksjon da hun fikk denne nyheten.
Idrettsstyret har nå vedtatt å lukke døren helt for norske utøvere som har private avtaler med utenlandske spillselskaper. Det innebærer at de ikke får trene på olympiatoppen eller benytte noen av ressursene fra Norges idrettsforbund.
Er det riktig at Norsk Tipping skal få avgjøre hvem som skal få representere Norge på landslagsnivå? Vil ikke idretten lide hvis de mest profilerte utøverne utestenges fordi de har inngått private avtaler? Hvordan ville Norges ishockeyforbund reagert om en av spillerne hadde ingått en avtale med et bilmerke ettersom landslaget spiller med Skoda på hjelmen.
Burde det skilles mellom avtaler som spillerne gjør privat og avtalene til landslaget?
Kanskje det er på tide at Norge gjør som resten av Europa og opphever spillemonopolet og følger med på utviklingen.