«Å gi drømmen en sjanse». Slik lyder visjonen til det statseide Norsk Tipping. Drømmen selges gjennom tung markedsføring i mediene og gratisreklame i beste sendetid i NRK. Selskapets spill skaper imidlertid først og fremst drømmer hos nordmenn med lav inntekt og utdanning.
Hjelpelinjen for spilleavhengighet rapporterer om en økning i henvendelser siden automatforbudet i 2008. Samtalestatistikken fra hjelpelinjen er en god indikasjon på det totale problembildet. Dette er bekymringsverdig og Norsk Tipping må ta sin del av ansvaret.
Norsk Tipping er blant Norges aller største annonsører og markedsfører sine spill for nærmere 200 millioner kroner i året. I 2013 ga Markedsrådet dem en bot på 200 000 kroner for å utgi seg for å være en privatperson på finn.no. Det er bra at Markedsrådet reagerer, men det er rart at staten selv ikke har gjort mer i ettertid. De har forpliktet seg til å begrense markedsføring av pengespill i Norge, som de hevder er umoralsk og farlig. At Norsk Tipping dermed kan slippe så enkelt fra et så stort overtramp av norsk lov er helt utrolig. Hele spillmonopolet er så tvilsomt og ytterst på grensen av våre europeiske juridiske forpliktelser at et så stort overtramp burde fått alvorligere konsekvenser enn hva det fikk.
Norsk Tipping markedsfører seg hyppig via alle mediekanaler:
- radio
- tv-reklamer
- aviser/nettaviser
- Internett
I en utdyping av sin visjon skriver Norsk Tipping i sin årsrapport for 2012 at «vår oppgave er å gi næring til den drømmen slik at spillerne får en god opplevelse samtidig som samfunnet får nyte godt av overskuddet som skapes». Med mindre drømmen er å gi penger til kultur og idrett eller selve spillegleden, er dette en drøm som går i oppfyllelse for svært få. Folk spiller for å vinne. Bare rundt 5 prosent oppgir at en av grunnene til at de spiller er at pengene går til gode formål, viser undersøkelser fra andre land. Til tross for at Norsk Tippings spill kanskje sjelden fører til spilleavhengighet, er reklamen og den TV-sendte lottotrekningen med på å nøre opp under drømmen om førstegevinsten og fremheve ideen om at det går an å bli rik ved hjelp av pengespill. En av tre i befolkningen gir uttrykk for at pengespill gir dem drømmer. Det gjelder nesten halvparten av problemspillerne.
Ser en på vinnersjansene er det ikke rasjonelt å delta i de statlige pengespillene. Det er riktig at lottomillionærer ikke er som andre millionærer. De er nemlig ytterst sjelden vare. Sjansen for å få førstepremien i Lotto er 1:54 millioner. Hvis man spiller fem lottorekker hver uke i 7000 år vil man ha en 50 prosents sjanse for å få førstegevinsten. På grunn av den generelt dårlige oddsen vil de aller fleste som spiller Norsk Tippings spill tape penger.
Norsk Tipping vil ikke opplyse hvor mange prosent av spillerne som går med overskudd eller underskudd hvert år, til tross for at hver spiller har et spillekort og denne type data dermed bør være tilgjengelig.
Norsk Tipping markedsfører drømmen om å vinne mye penger. Internt jobber Norsk Tipping med å bevisstgjøre de ansatte om konsekvenser av spilleavhengighet, men de bør også vurdere hvordan de markedsfører sine spill og om dette nå har gått for langt. Det blir veldig mye fokus på vinnersjanser og penger, og det er et dillemma for en statsinstitusjon.
NRK betaler Norsk Tipping for visningsretten i beste sendetid. Det er NRK som har det redaksjonelle ansvaret for innholdet i sendingene. Tidligere inneholdt trekningene innslag hvor man presenterte glade lottovinnere, men det har man nå gått bort fra.
Begrunnelsen for statlig monopol på pengespill er konkurransen fra utenlandske selskaper. Problemstillingen presenteres ofte på følgende måte:
- At private aktører tjener penger på det (selv om oddsen blir bedre) som ikke går til noen samfunnsfornuftige formål.
- Eller at staten drar inn penger fra de svakeste i samfunnet (dårlige odds for å spille) og fordeler pengene til samfunnsnyttige formål
Tiden som kommer vil vise om aggressiv markedsføring kombinert med et dårligere tilbud og betingelser kan sette en stopper for Norsk Tippings monopol på pengespill i Norge.
