Jeg har alltid likt å spille, helt siden pappa fant frem korstokken da jeg var fem år gammel. Jeg har spilt alle kortspill som finnes, fra Gin Rummy til Uno, og alle andre spill du kan tenke deg fra sjakk til kubb. Jeg har til og med vært svensk mester i Monopol.
Sommerminner for meg er regnet som trommer på rutene og en kortstokk som er så sønderspilt at det ikke lenger gikk an å stokke den på grunn av alle eselørene.
Jeg spilte på Stryktipset fordi ingen fortalte meg at det fantes en aldersgrense.
Jeg spilte på Oddsen når det ble lansert. Og jeg reiste ut til Valla og spilte på hestene. Etterhvert begynte jeg også å spille online casino-spill. Jeg har alltid spilt. På alt som finnes. Av en eneste grunn. Jeg synes det er kjempegøy.
Spill er en form for underholdning. Men i Sverige vil staten at du skal skamme deg fordi du spiller.
For de fleste koster spill penger. Innsatsen er som et ekstra krydder som skaper mer spenning. Det er ikke noe galt med det. Nesten all underholdning koster penger.
Gå på restaurant, gå på kino, gå på museum. Alt koster penger. Hvorfor skal det liksom være feil å bruke pengene på spill i stedet?
Det er det selvfølgelig ikke. Ikke la noen fortelle deg hvordan du skal leve livet ditt.
Det er mange av oss som liker å spille litt, som avkopling, som underholdning, og i mange tilfeller fordi det er sosialt og hyggelig.
Kom ut av skapet og si det som det er. Du har ingenting å skamme deg over.
Si:
Jeg er en spiller.